// you’re reading...

Turnuslege-fordeling

Anestesi-overlege: Reform truer legedekning

Geir Ivar Elgjo, overlege i anestesiologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge var Troms legeforenings delegat til legeforeningens landsstyre i år. Han advarer: “Søknadsbasert turnusfordeling vil ødelegge for den jevne fordelingen av gode, nyutdannede leger til alle deler av landet”. I avisen Nordlys, 6. juni tar han til orde for trekningsbasert trunusfordeling:

Reform truer distriktslegedekning
“Helt siden 1954 har nyutdannede leger gjennomført plikttjeneste ved sykehus og i kommunehelsetjenesten for å få autorisasjon. Praksisplassene fordeles etter loddtrekning: Den som trekker det beste nummeret velger først, mens de med dårligere nummer må velge blant plasser som ikke alt er valgt. Sykehustjeneste i sentrale strøk koples mot distriktstjeneste i utkant- Norge. Ordningen har sikret at de nyutdannede legene blir relativt tilfeldig – og rettferdig – fordelt over hele landet.

EØS-reglene sier turnustjeneste er arbeid, ikke utdannelse. Stadig flere leger fra utlandet har benyttet turnusordningen for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet. EØSreglene om fri flyt av arbeidskraft har bidratt til styrking av våre helsetjenester med mange dyktige kolleger, men vi erfarer dessverre at kvalitetssikringen, spesielt når det gjelder språkkunnskap, ikke har vært tilstrekkelig god. I tillegg har det økte tilsiget av leger fra utlandet ført til press på turnusordningen slik at nyutdannede kandidater fra norske universiteter og norske studenter med utdannelse fra utlandet ikke lenger er sikret turnusplass rett etter avsluttet studium.

Radikal omlegging
For å bøte på problemet har Helsedirektoratet fremmet et radikalt forslag om å avvikle hele turnusordningen. I stedet for en loddtrekningsbasert fordeling av turnusplasser vil direktoratet at de nyutdannede legene selv søker direkte til sykehus og kommuner om såkalte «nybegynnerstillinger» for leger. Ved å gå bort fra loddtrekning vil lokalsykehus i distrikt og kommuner som i dag ofte velges av turnusleger med dårligst trekningsnummer (men som godt kan være de dyktigste turnuslegene), kun motta søknad fra kandidater som ikke klarer å skaffe seg jobb ved de mer attraktive arbeidsplassene. En søknadsbasert ordning gir konkurransefortrinn for nyutdannede leger med de «rette» bekjentskaper, navn som er lette å uttale – og, fri meg fra å holdes ansvarlig for å ha postulert det – det beste utseende. Legestudentene i Tromsø har engasjert seg mot Helsedirektoratets radikale omlegging av turnuslegeordningen. På en uke har mer enn 1200 sluttet seg til aksjonen på Facebook: Studentene forstår at hensynet til befolkningen og til kolleger på lokalsykehus og i distriktskommuner er like viktig som egne preferanser. Disse studentene framstår som gode idealister idet debatten går heftig på Facebook og andre arenaer. Slike modige leger ønsker jeg når jeg en dag selv trenger legehjelp. De viser blant annet. til forskningsresultater fra fylkeslege Karin Straume i Finnmark: Det å komme ut i distrikt og til mindre byer som turnuslege er den viktigste ingrediensen som får leger til å slå seg ned der.

Pasientene vil tape
Men denne saken dreier seg først og fremst ikke om medisinerstudentene! Til syvende og sist er det nemlig pasientene – det vil si vår medbefolkning – som vil tape på et søknadsbasert system. Studenter har, etter seks års studier i de største byene, f tt en livsstil, vaner og venner som gjør at det å flytte langt derfra virker lite fristende. Drar vi til Sverige, kan vi se resultatet av mange år med søknadsbasert start på legelivet: Distriktene har store problemer med å få leger i det hele tatt, til tross for at kommunene der lenge har forsøkt ulike øvelser for å gjøre seg lekre for de ferske legene. Markedskreftene kommer til kort som virkemiddel for å sikre god fordeling av gode leger. Det verste er at de i Norge som burde være mest bekymret over Helsedirektoratets endringsforslag – nemlig brukere av legetjenester utenfor de største byene – er nok ikke engang kjent med at debatten pågår!

Dyrkjøpte erfaringer
Blant de best kvalifiserte for å uttale seg i saken er etter mitt skjønn leger som allerede har praktisert i noen år, som kjenner til hvilket legetilbud befolkningen har og kan få, og som har sett konsekvensene av de ulike utdanningsløp som har ført nye leger til dem: Våre erfaringer er dyrekjøpte og nyttige. Søknadsbasert turnusfordeling vil påføre sisteårsstudentene arbeid og omkostninger for å skaffe seg sin første jobb. Ingen konsekvensanalyse følger forslaget fra Helsedirektoratet, så man kan bare gjette seg til hvordan ordningen vil virke. La oss si at hver kandidat anslagsvis vil sende 5-20 søknader og reise til 3-6 intervjuer: Budsjett kr 20.000-40.000. Og de er likevel ikke garantert å få jobb verken i første, andre, eller tredje runde. Og alt dette skal skje i de avsluttende semestres eksamenslesing…

Ødeleggende
Den viktigste konklusjonen er at et søknadsbasert opptak vil ødelegge for den jevne fordelingen av gode, nyutdannede leger til alle deler av landet. Færre leger utdannet på Østlandet vil søke seg nordover. Dette vil både hindre rekrutteringen, og – høyst sannsynlig – sette ned kvalitet og evne til å samhandle mellom sør og nord, fordi nettverkene ikke blir fremmet på samme måte som i dag. Resultatet er at legetjenesten til befolkningen i nord og i grisgrendte strøk blir dårligere, stikk i strid med intensjoner om lik og rettferdig legedekning. La oss beholde turnusfordeling via loddtrekning som sikrer legedekning i distriktene!

Innlegget i Nordlys kan lastes ned og leses i PDF-format.

Discussion

No comments for “Anestesi-overlege: Reform truer legedekning”

Post a comment