// you’re reading...

Turnuslege-fordeling

Fire fylkesleger om turnus-saken: Fellesskapets verdier står på spill

-Det krever stadig sterkere politisk ryggdrad for å sikre grunnleggende felleskapsverdier. Slik konkluderer fire fylkesleger og en forsker ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin en kronikk i Dagbladet 31/5-2011. Kronikken ble fulgt opp med nyhetsdekning på TV2 samme dag.

Turnustjenesten for leger står for fall, en ordning som sikrer at nyutdannede leger sendes ut til tjeneste i hele landet. Den er en viktig årsak til at vi har et godt helsetilbud til hele befolkningen og den sentrale loddtrekningen til tjenestesteder er selve nøkkelen.

Som nasjon ønsker vi gode legetjenester i distriktene. Som fylkesleger i avstand til Oslo, vil vi uttrykke det sterkere: Vi vil ha noen av de beste legene til våre områder! Vi ser at unge turnusleger overraskes over hvor spennende legelivet på landet kan være. Her får de rom til å bruke hele seg og utfordres på en rekke felt. De får mulighet til å gjøre en synlig forskjell for lokalbefolkningen. Mange velger å fortsette sin legekarriere her, ofte på tvers av hva de hadde tenkt. Folk flest kjenner historier om turnusleger som ble værende i kommunen eller på småsykehuset – først ett år, så flere.

De nyutdannede blir fordelt til sin denne praktiske jobben via en sentral loddtrekning. Norskklingende navn eller gode kontakter hjelper ikke på hvor du kommer i turnus. Ordningen er altså solidarisk og rettferdig, og staten har ansvaret. Vi som fylkesleger er statens representanter i fylkene, og vi har ansvar for at turnuslegene får veiledning på arbeidsplassen, i grupper og i tilpassede kurs. Dette sentrale ansvaret gir turnustjenesten spesielle vilkår.

I hele verden er det vanskelig å få leger til distriktene, og fagfeltet distriktsmedisin (Rural medicine) bidrar med forskning. Nasjonalt senter for distriktsmedisin, ved Universitetet i Tromsø, og fylkeslegen i Finnmark er blant bidragsyterne. Forskningen viser at det først og fremst er forhold ved utdanningen og utdanningsstedet som har positiv effekt på rekruttering og stabilisering av leger i distrikt. Eksponering for arbeid utenfor universitetsbyene er det sentrale. I dag foregår utdanningen hovedsakelig i fire store byer, på de spesialiserte sykehusene. Turnustjenesten representerer en motvekt til dette.

Fylkeslegen i Finnmark, Karin Straume, har vist at man gjennom turnustjenesten rekrutterer langt flere leger enn forventet til fylket. I en undersøkelse svarte kun 7,6 % avgangsstudenter fra Oslo at de kunne tenke seg å jobbe i Nord-Norge etter endt studium. Etter turnus i Finnmark valgte 37,5 % av disse Oslostudentene å ta sin første legejobb i landsdelen. En undersøkelse blant leger under spesialisering på sykehusene i Finnmark, viste at 62 % av dem hadde kommet dit som turnusleger. Tilsvarende funn er gjort ved undersøkelser i Sogn og Fjordane.

At denne styrte foredlingen av leger er så viktig står i motsetning til en vanlig antakelse – at insentiver skal bringe leger ut av byene. Økonomiske insentiver virker dårlig på høyt lønnede yrkesgrupper. Noen fristes av en ekstra høy lønn alene, men de fleste vil i tillegg være sikre på at de arbeider på et sted der de får muligheter til å gjøre en trygg og god jobb. I mange land i verden vil dette være ensbetydende med å jobbe på store sykehus. I Norge har vi en relativt sterk helsetjeneste også i distriktene. Andre land med grisgrendte strøk setter sykepleiere til å gjøre legejobber, fagmiljø forvitrer og kolleger her land advarer derfor mot å fjerne vår sentrale legefordeling via turnus.

Prester og tannleger er to grupper som kan sammenliknes med leger. Felles er lang utdannelse fra universitetsbyene, og også disse gruppene skal betjene befolkningen i alle landets kommuner. Kirken har måtte åpne for vigsling av andre yrkesgrupper enn teologer til presteyrket. Vi kjenner til sykepleiere, lærere og jurister i faste prestejobber. I småkommuner gjør tannpleiere i stor grad arbeidet tannleger gjør i byene.  

Danmark har beholdt den sentrale fordelingen i turnustjenesten etter en omfattende revisjon nylig – av hensyn til distriktene. I Sverige har man lenge hatt et søknadsbasert system, lik det som er foreslått for Norge. Dette har medført at mange av de nyutdannende legene foretrekker å vente på drømmejobben i Stockholm. Der er ventetiden for svensk ”AT-tjänst” over ett år. I Nord-Sverige er ventetiden nede i tre måneder, til tross for gode evalueringer på tjenestestedene der. Sverige mangler altså vår sentrale fordeling, og Socialstyrelsen rapporterer om at ”glesbygdene” i Sverige i stor grad betjenes av utenlandske vikarer, tilbudet sentraliseres og befolkningen bruker legetjenestene enn i byene (2009). Med en Samhandlingsreform på trappene, må vi ta lærdom av utviklingen i Sverige og gjøre alt vi kan for fortsatt å rekruttere til lokalsykehus og en faglig sterk primærhelsetjeneste. 

Årsaken til at turnustjenesten nå står for fall, er at mange leger utdannet i EU/EØS-området krever plass. I tillegg skaper fordelingsordningen administrativt hodebry for sentrale myndigheter. Den foreslåtte løsningen er å gi administrasjonen over til kommuner og helseforetak. Vi mener at myndighetene selv burde arbeide for å bremse og kvalitetssikre inngangen til de unge legers første møte med praktisk legearbeid i Norge. Mange har kommet med konkrete forslag, som felles språklige og faglige inngangskrav til tjenesten. Eksperter i Eu-rett og profesjonsrett bør kunne finne løsninger innen dagens juridiske virkelighet.

For oss synes det som om den viktige effekten turnustjenesten har for å sikre gode leger til hele landet er undervurdert. Myndighetene har foreslått å gi fra seg styringen. Vi ønsker oss i stedet et fortsatt sterkt sentralt plassert ansvar for denne første delen av legers praktiske yrkesliv. I siste instans handler dette om et politisk verdivalg: På den ene siden; individets frihet til selv å velge arbeidssted og arbeidsgivere sin rett til å velge ansatte. På den annen side; en statlig styring som sikrer hele befolkningen den samme lovfestede rett til gode helsetjenester. Tidstrenden bærer i retning av mer individualisme, og det krever stadig sterkere politisk rygg å sikre fellesskapets verdier.

——
Kronikkforfattere:
Per Stensland, fylkeslege, Sogn og Fjordane
Jan-Petter Lea, fylkeslege, Nordland
Caroline Olsborg, fylkeslege, Troms
Karin Straume, fylkeslege, Finnmark
Helen Brandstorp, turnusveileder, Finnmark og stipendiat, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Tromsø

Discussion

No comments for “Fire fylkesleger om turnus-saken: Fellesskapets verdier står på spill”

Post a comment